fredag 23. september 2011
Hjemlengsel?
Ja! Motiverende tanker? "Bare" 5 uker til jeg skal ha en langhelg hjemme i mitt kjære Norge! :-)
torsdag 22. september 2011
3 uker inn i semesteret...
Hei igjen!
Da nærmer det seg siste skoledag av den 3. uken i dette semesteret. De siste ukene har vært veldig travle og ganske så spesielle. Vi var 32 elever da vi startet, nå er det bare 20 igjen. Dette utgjør to ganske små og gode grupper. Det er likevel litt trist at så mange har sluttet. Etter andre året er det vanlig at de aller, aller fleste tyskerene søker seg tilbake til Tyskland. De har nemlig et litt annet system enn det vi har i Norge. Siden klassen nå består av 14 tyske studenter, sier det seg selv at vi trenger noen "transferstudents" de kommende årene. Kan bli litt lite med bare 6 studenter ;-)
Så langt har vi hatt 2 prøver i anatomi, 1 i cellebiologi og medisinsk latin. Professorene her nede elsker og overraske med "plutselige" prøver. Så her er det bare å være forberedt til enhver tid!
Her er det forresten dyrt å stryke! Dessverre var det en uheldig finsk jente i klassen som ikke bestod en av anatomi prøvene. Det kostet henne rundt 15LVL (ca. 165 norske kroner). Det sier seg selv at det kan bli dyrt om man stryker en del ganger.. Lånekassen har dessverre ikke ekstra utbetaling til dette ;-) Lærerene krever nemlig betaling om du ikke består - siden de da må "bruke tid" på å spørre deg i neste undervisning. Litt merkelig, ettersom at alle studentene er tilstede når man har prøver. Så at det koster henne 15LVL for at læreren bruker 5min på og spørre henne ut i emnet, er litt merkelig. Men igjen, slik er Latvia!
Noe enda mer spesielt skjedde da vi tok taxi til Fysikk fakultetet forrige tirsdag! Taxiene her nede kjører som tyrkiske billister gjør - nemlig veldig kjapt! Taxisjåføren kjørte i 120 i 70 sonen, og ble stoppet av politiet. Jeg kjente jeg ble veldig stresset der jeg satt i baksetet. Sjåføren derimot, beholdt roen. Politimannen kom bort og sa at han fikk 70LVL i bot (rundt 770KR). Taxisjåføren spør da om han kan gi politimannen 10LVL (110kr), slik at de kan "glemme" at dette hadde skjedd. Dette synes denne ærlige politimannen var helt greit. Det gjenstod da bare en lite problem.. Taxisjåføren hadde bare en 20LVL seddel.. Men problemet ble fort løst av at politimannen VEKSLET den for taxisjåføren. Han gikk altså bort til politibilen og hentet 10LVL han kunne gi tilbake til mannen. Er det mulig?!
Som dere sikkert skjønner, så fortsetter Latvia og overraske meg ;-)
Ellers kan jeg meddele at det går i lesing, lesing og ja, lesing! Livet som medisinstudent har inntatt hverdagen for fullt, og jeg elsker det :-)
Da nærmer det seg siste skoledag av den 3. uken i dette semesteret. De siste ukene har vært veldig travle og ganske så spesielle. Vi var 32 elever da vi startet, nå er det bare 20 igjen. Dette utgjør to ganske små og gode grupper. Det er likevel litt trist at så mange har sluttet. Etter andre året er det vanlig at de aller, aller fleste tyskerene søker seg tilbake til Tyskland. De har nemlig et litt annet system enn det vi har i Norge. Siden klassen nå består av 14 tyske studenter, sier det seg selv at vi trenger noen "transferstudents" de kommende årene. Kan bli litt lite med bare 6 studenter ;-)
Så langt har vi hatt 2 prøver i anatomi, 1 i cellebiologi og medisinsk latin. Professorene her nede elsker og overraske med "plutselige" prøver. Så her er det bare å være forberedt til enhver tid!
Her er det forresten dyrt å stryke! Dessverre var det en uheldig finsk jente i klassen som ikke bestod en av anatomi prøvene. Det kostet henne rundt 15LVL (ca. 165 norske kroner). Det sier seg selv at det kan bli dyrt om man stryker en del ganger.. Lånekassen har dessverre ikke ekstra utbetaling til dette ;-) Lærerene krever nemlig betaling om du ikke består - siden de da må "bruke tid" på å spørre deg i neste undervisning. Litt merkelig, ettersom at alle studentene er tilstede når man har prøver. Så at det koster henne 15LVL for at læreren bruker 5min på og spørre henne ut i emnet, er litt merkelig. Men igjen, slik er Latvia!
Noe enda mer spesielt skjedde da vi tok taxi til Fysikk fakultetet forrige tirsdag! Taxiene her nede kjører som tyrkiske billister gjør - nemlig veldig kjapt! Taxisjåføren kjørte i 120 i 70 sonen, og ble stoppet av politiet. Jeg kjente jeg ble veldig stresset der jeg satt i baksetet. Sjåføren derimot, beholdt roen. Politimannen kom bort og sa at han fikk 70LVL i bot (rundt 770KR). Taxisjåføren spør da om han kan gi politimannen 10LVL (110kr), slik at de kan "glemme" at dette hadde skjedd. Dette synes denne ærlige politimannen var helt greit. Det gjenstod da bare en lite problem.. Taxisjåføren hadde bare en 20LVL seddel.. Men problemet ble fort løst av at politimannen VEKSLET den for taxisjåføren. Han gikk altså bort til politibilen og hentet 10LVL han kunne gi tilbake til mannen. Er det mulig?!
Som dere sikkert skjønner, så fortsetter Latvia og overraske meg ;-)
Ellers kan jeg meddele at det går i lesing, lesing og ja, lesing! Livet som medisinstudent har inntatt hverdagen for fullt, og jeg elsker det :-)
søndag 4. september 2011
Parade!
Hei!
Nå kommer min opplevelse av den veldig tradisjonelle "Paraden" som vi var med på i går. Først av alt må jeg si: "wow!". Hele opplegget rundt denne tradisjonen var helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg! Det hele startet med oppmøte ved Riga Dome i selve sentrum av byen. Der stod fakultetene oppstilt, side ved side, og kledd i klær, frakker m.m, som viste hvilket fakultet man hørte til. Vi stilte selvsagt i hvite legefrakker med den berømte sykehussengen med ambulanselys på, og med en typisk "17-mai fane" lignende de barneskoleelevene bærer rundt på.
Selve seremonien starter med at deler av ledelsen talte. Siden vi verken snakker latvisk, eller kjenner særlig mange (ansattes)fjes, ble vi egentlig bare stående å se på alle de nokså merkelige menneskene som hadde møtt opp. Det var helt tydelig at denne tradisjonen er noe som latviske ungdommer setter høyt og ser veldig frem til. Paraden har nok samme tradisjon og glede som russetiden har hjemme i Norge.
Hele paraden kalles for "Aristoteles", og det var da selvsagt naturlig at Aristoteles selv kom for å tale. Så da stod det en fint utkledd eldre herremann og talte. Hva han sa, vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at det handlet om at vi nå entrer en ny epoke i livet, og at vi må arbeide flittig og være gode represetanter for de yngre elevene. Det var egentlig det som gikk igjen i enhver tale vi fikk oversatt av en eldre student ved Universitetet.
Mellom alle talene underholdt Universitetets kor med alt fra opera til typisk kormusikk. De sang også skolens sang, som forøvrig var ganske fin! Skulle bare ønske jeg visste hva de sang om, hehe!
Etter nesten to timer med taler, sang og annen underholding begynte endelig toget å ta form. Fakkler og flagg ble delt ut blant de ulike fakultetene. Vi gikk som fakultet nummer 6 i rekken. Rektoren vår gikk først, utkledd i sin "formelle uteksaminerings-uniform". Vi gikk stolte bak og ropte "Medicīnas studenti ir labākais!" som betyr "Medisinstudentene er de beste!".
Folk fra hele byen hadde møtt opp og stod langs gjerdene. Politiet holdt folk vekke, så de ikke skulle nærme seg toget eller vi som gikk i det. Det hele minnet nesten litt om når kongen kommer med politieskorte. Folk vinket og jublet om vi vinket tilbake! Det hele var utrolig spesielt, men gøy! Etter en god runde i byen, var paraden over. Da var det gjort klar for fest på hovedbygget. Denne varte til kl. 6 om morgenen, dagen etter. Jeg for min del avsluttet tidlig, ettersom at jeg hadde undervisning kl. 08.30 dagen etter.
Alt i alt synes jeg dette var en flott tradisjon!
Nå skal jeg se på "Alt for Norge" før jeg finner sengen. Begynner ikke på Universitetet før kl. 12:15 i morgen - luksus!
Og husk: Medicīnas studenti ir labākais!
Nå kommer min opplevelse av den veldig tradisjonelle "Paraden" som vi var med på i går. Først av alt må jeg si: "wow!". Hele opplegget rundt denne tradisjonen var helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg! Det hele startet med oppmøte ved Riga Dome i selve sentrum av byen. Der stod fakultetene oppstilt, side ved side, og kledd i klær, frakker m.m, som viste hvilket fakultet man hørte til. Vi stilte selvsagt i hvite legefrakker med den berømte sykehussengen med ambulanselys på, og med en typisk "17-mai fane" lignende de barneskoleelevene bærer rundt på.
Selve seremonien starter med at deler av ledelsen talte. Siden vi verken snakker latvisk, eller kjenner særlig mange (ansattes)fjes, ble vi egentlig bare stående å se på alle de nokså merkelige menneskene som hadde møtt opp. Det var helt tydelig at denne tradisjonen er noe som latviske ungdommer setter høyt og ser veldig frem til. Paraden har nok samme tradisjon og glede som russetiden har hjemme i Norge.
Hele paraden kalles for "Aristoteles", og det var da selvsagt naturlig at Aristoteles selv kom for å tale. Så da stod det en fint utkledd eldre herremann og talte. Hva han sa, vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at det handlet om at vi nå entrer en ny epoke i livet, og at vi må arbeide flittig og være gode represetanter for de yngre elevene. Det var egentlig det som gikk igjen i enhver tale vi fikk oversatt av en eldre student ved Universitetet.
Mellom alle talene underholdt Universitetets kor med alt fra opera til typisk kormusikk. De sang også skolens sang, som forøvrig var ganske fin! Skulle bare ønske jeg visste hva de sang om, hehe!
Etter nesten to timer med taler, sang og annen underholding begynte endelig toget å ta form. Fakkler og flagg ble delt ut blant de ulike fakultetene. Vi gikk som fakultet nummer 6 i rekken. Rektoren vår gikk først, utkledd i sin "formelle uteksaminerings-uniform". Vi gikk stolte bak og ropte "Medicīnas studenti ir labākais!" som betyr "Medisinstudentene er de beste!".
Folk fra hele byen hadde møtt opp og stod langs gjerdene. Politiet holdt folk vekke, så de ikke skulle nærme seg toget eller vi som gikk i det. Det hele minnet nesten litt om når kongen kommer med politieskorte. Folk vinket og jublet om vi vinket tilbake! Det hele var utrolig spesielt, men gøy! Etter en god runde i byen, var paraden over. Da var det gjort klar for fest på hovedbygget. Denne varte til kl. 6 om morgenen, dagen etter. Jeg for min del avsluttet tidlig, ettersom at jeg hadde undervisning kl. 08.30 dagen etter.
Alt i alt synes jeg dette var en flott tradisjon!
Nå skal jeg se på "Alt for Norge" før jeg finner sengen. Begynner ikke på Universitetet før kl. 12:15 i morgen - luksus!
Og husk: Medicīnas studenti ir labākais!
lørdag 3. september 2011
Norsk Fadderuke vs. Latvisk
Hei!
Nå nærmer det seg slutten på vår latviske "fadderuke". Egentlig blir det vel kanskje litt feil å kalle det fadderuke ettersom at vi ikke har faddere. Vi nordmenn velger likevel å kalle det for dette. Her nede blir det byvandring med x antall pub- og cafèbesøk(!) om kveldene, soling på stranden om formiddagene og ellers ganske så late dager. Helt perfekt etter min smak! Vi har dessuten alle forutsetninger for å bli godt kjent, noe som er viktig siden vi gjerne ikke får den anledningen når vi tar fatt på vårt lange og tidskrevende studie. Før den tiden begynner koser vi oss sammen i de varme sensommerdagene her i Riga! I dag var det 32 grader i skyggen da klokken slo 13.00. Ikke gale for å være September! Hjemme regnet det visstnok som vanlig. Det er mye jeg savner med Norge, men været er kanskje ikke en av dem?
Etter dagens strandbesøk kan jeg med sikkerhet si at Riga er en by som kan by på litt av alt, rett og slett. Her finner man alt fra gammel, nydelig arkitektur, museumer som kan mette enhver nyskjerrighet og interesse, historiske bygninger av alle slag - både gamle og faktisk av mer moderne art. Uansett hvilke formål eller ønsker man har i ferien, kan virkelig Riga dekke de aller fleste! Kan ikke forstå hvorfor ikke flere Nordmenn reiser hit på ferie...
Jeg har forresten vært så heldig å få eposter med spørsmål om medisinstudiet og forberedelsene til dette. Disse tenker jeg å svare på i ett innlegg som postes om ikke så altfor lenge! Send gjerne flere spørsmål, jeg skal med glede svare så godt som jeg kan!
I morgen blir det nok et strandbesøk, etterfulgt av parade i Rigas gater for oss. Det blir spennende! Får vel legge frem både bikini og legefrakken, så er vi klar for morgendagen!
Ar labu nakti!
Nå nærmer det seg slutten på vår latviske "fadderuke". Egentlig blir det vel kanskje litt feil å kalle det fadderuke ettersom at vi ikke har faddere. Vi nordmenn velger likevel å kalle det for dette. Her nede blir det byvandring med x antall pub- og cafèbesøk(!) om kveldene, soling på stranden om formiddagene og ellers ganske så late dager. Helt perfekt etter min smak! Vi har dessuten alle forutsetninger for å bli godt kjent, noe som er viktig siden vi gjerne ikke får den anledningen når vi tar fatt på vårt lange og tidskrevende studie. Før den tiden begynner koser vi oss sammen i de varme sensommerdagene her i Riga! I dag var det 32 grader i skyggen da klokken slo 13.00. Ikke gale for å være September! Hjemme regnet det visstnok som vanlig. Det er mye jeg savner med Norge, men været er kanskje ikke en av dem?
Etter dagens strandbesøk kan jeg med sikkerhet si at Riga er en by som kan by på litt av alt, rett og slett. Her finner man alt fra gammel, nydelig arkitektur, museumer som kan mette enhver nyskjerrighet og interesse, historiske bygninger av alle slag - både gamle og faktisk av mer moderne art. Uansett hvilke formål eller ønsker man har i ferien, kan virkelig Riga dekke de aller fleste! Kan ikke forstå hvorfor ikke flere Nordmenn reiser hit på ferie...
Jeg har forresten vært så heldig å få eposter med spørsmål om medisinstudiet og forberedelsene til dette. Disse tenker jeg å svare på i ett innlegg som postes om ikke så altfor lenge! Send gjerne flere spørsmål, jeg skal med glede svare så godt som jeg kan!
I morgen blir det nok et strandbesøk, etterfulgt av parade i Rigas gater for oss. Det blir spennende! Får vel legge frem både bikini og legefrakken, så er vi klar for morgendagen!
Ar labu nakti!
fredag 2. september 2011
Registrering, studentkort og første møte med klassen!
Hei!
Det har vært en uke med mye forskjellig på timeplanen. Onsdag kom venninnen min fra Oslo, som flyttet inn i en av naboleilighetene mine. Veldig kjekt og ikke minst, praktisk, å ha en medstudent som nabo!
Torsdag reiste vi til fakultetet for å registrere oss. Det var en relativt rask prosess - kun et par signaturer skulle til. Deretter bar det til hovedfakultetet hvor vi skulle ta bilde til studentkortene våre.
-hovedbygningen til universitetet
Fredag var det møte for de nye medisinstudentene. Da fikk vi møte våre nye medstudenter. Det virker som en veldig grei gjeng! Jeg kom i gruppe 1, noe jeg håpet på! Vi er delt i to ulike grupper i de praktiske timene - kjemi og anatomi. Gruppe 1 hadde den timeplanen som passet meg best, så jeg er kjempefornøyd med grupperingen! Jeg kom forøvrig også i gruppe med de to andre norske jentene i klassen.
I morgen blir det litt anatomilesing, før det blir parade i gamlebyen på søndag. Det er tradisjon her i Riga å ha parade for de nye studentene ved University of Latvia. Da er alle de 22 fakultetene ved LU representert. Medisinstudentene stiller i legefrakk og med en sykehusseng som blir kjørt rundt i byen! Blir spennende! Deretter blir det fest på byn for de som ønsker det - i følge tradisjonen varer denne til 6. morgenen etter (les: mandag morgen, første skoledag) - tror det blir ett stykk missfornøyd celle biologi professor om studentene følger tradisjonen. Jeg for min del satser på en god nattssøvn - ikke lurt å gjøre professoren irritert under første leksjon!
Det har vært en uke med mye forskjellig på timeplanen. Onsdag kom venninnen min fra Oslo, som flyttet inn i en av naboleilighetene mine. Veldig kjekt og ikke minst, praktisk, å ha en medstudent som nabo!
Torsdag reiste vi til fakultetet for å registrere oss. Det var en relativt rask prosess - kun et par signaturer skulle til. Deretter bar det til hovedfakultetet hvor vi skulle ta bilde til studentkortene våre.
-hovedbygningen til universitetet
Fredag var det møte for de nye medisinstudentene. Da fikk vi møte våre nye medstudenter. Det virker som en veldig grei gjeng! Jeg kom i gruppe 1, noe jeg håpet på! Vi er delt i to ulike grupper i de praktiske timene - kjemi og anatomi. Gruppe 1 hadde den timeplanen som passet meg best, så jeg er kjempefornøyd med grupperingen! Jeg kom forøvrig også i gruppe med de to andre norske jentene i klassen.
I morgen blir det litt anatomilesing, før det blir parade i gamlebyen på søndag. Det er tradisjon her i Riga å ha parade for de nye studentene ved University of Latvia. Da er alle de 22 fakultetene ved LU representert. Medisinstudentene stiller i legefrakk og med en sykehusseng som blir kjørt rundt i byen! Blir spennende! Deretter blir det fest på byn for de som ønsker det - i følge tradisjonen varer denne til 6. morgenen etter (les: mandag morgen, første skoledag) - tror det blir ett stykk missfornøyd celle biologi professor om studentene følger tradisjonen. Jeg for min del satser på en god nattssøvn - ikke lurt å gjøre professoren irritert under første leksjon!
mandag 15. august 2011
3 uker i Riga
Hei!
Nå har jeg begynt på min 3. uke i det solfylte landet, Latvia. Leiligheten min er forlengst dekorert ned til den minste detalje, og jeg er godt fornøyd.
Jeg har også hatt tid (og hjelp) til å bli godt kjent med nærmiljøet rundt her, og vet nå hvor skolen ligger, samt de to største sykehusene som vi skal praktisere på. Har allerede pekt meg ut en klar favoritt blant disse - bare å krysse fingrene for at jeg ender opp på nettopp dette sykehuset om to år!
Været her nede er ekstremt varierende! I skrivende stund kan man skryte av 33 grader i skyggen, mens gårdsdagen ikke var like mye å skryte av. Når det kommer store regnbyer her nede, kommer de sjelden alene - det lyner og tordner både titt og ofte i dette flate, lille landet. Det er i slike stunder man savner Norges fantastiske fjell..
Familien reiser hjem i slutten av uken, noe jeg gruer meg litt til. Men satser på at jeg skal klare meg greit alene, nå som jeg er blitt godt kjent og vet hvordan ting fungerer rundt her. Jeg har forøvrig også blitt kjent med en jente som skal begynne på samme skole. Hun kommer fra Oslo i slutten av måneden. Det blir spennende.
Ikke lenge til skolestart! Gleder meg egentlig bare til å komme i gang.
Nå har jeg begynt på min 3. uke i det solfylte landet, Latvia. Leiligheten min er forlengst dekorert ned til den minste detalje, og jeg er godt fornøyd.
Jeg har også hatt tid (og hjelp) til å bli godt kjent med nærmiljøet rundt her, og vet nå hvor skolen ligger, samt de to største sykehusene som vi skal praktisere på. Har allerede pekt meg ut en klar favoritt blant disse - bare å krysse fingrene for at jeg ender opp på nettopp dette sykehuset om to år!
Været her nede er ekstremt varierende! I skrivende stund kan man skryte av 33 grader i skyggen, mens gårdsdagen ikke var like mye å skryte av. Når det kommer store regnbyer her nede, kommer de sjelden alene - det lyner og tordner både titt og ofte i dette flate, lille landet. Det er i slike stunder man savner Norges fantastiske fjell..
Familien reiser hjem i slutten av uken, noe jeg gruer meg litt til. Men satser på at jeg skal klare meg greit alene, nå som jeg er blitt godt kjent og vet hvordan ting fungerer rundt her. Jeg har forøvrig også blitt kjent med en jente som skal begynne på samme skole. Hun kommer fra Oslo i slutten av måneden. Det blir spennende.
Ikke lenge til skolestart! Gleder meg egentlig bare til å komme i gang.
mandag 25. juli 2011
Fakkeltog og 1690 mennesker
På Osterøy bor det litt i underkant av 7500 mennesker. Midt i ferieperioden stilte likevel 1690 personer i toget. Fakkeltoget gikk fra Valestrand sentrum og opp til Ole Bull huset, og ned igjen. Det var fantastisk rørende å se over 1600 mennesker gå med fakler i hendene, tårer i øynene og med kjærlighet i blikket. Trøstende ord og varme klemmer ble gledelig delt ut blant kjente og kjære.
Etter fakkeltoget bar det videre til kirken. Den lille, gamle Hamre kirke ble fylt helt opp. Over 400 mennesker var tilstede under en nydelig minne- og sørgegudstjeneste.
Osterøy står samlet i sorgen! Jeg er spesielt stolt over å være Ostring i en tid som denne. Vi sørger over Tore og Tarald, vi sørger for hele Norge.
søndag 24. juli 2011
Kjære Tore,
Jeg kan fortsatt ikke skjønne at du Tore, min gode venn, er borte. Jeg har kjent deg helt fra barndomstiden og har så utrolig mange fine minner sammen med deg. En mer morsom og snill person, finnes bare ikke. At du skulle bli tatt fra oss på en så brutal og plutselig måte, gjør så utrolig vondt. Tankene om hvor forferdelig dine siste minutter var, gjør meg dårlig!
Du var et fantastisk menneske, en utrolig venn, en omsorgsfull person og en unik politiker. Du var fremtidens statsminister, fremtidens forbilde. Du skulle forandre Norge, forandre verden. Du Tore, var et forbilde, du var dine venners Statsminister. Du forandret oss, du forandret ditt lokalmiljø, og du forandret Norges ungdom!
I kveld tenner jeg nok et lys - for deg - og for hele Norge.
Dette er en tragedie som aldri vil glemmes.
Farvel for nå, min venn! Vi sees igjen en gang.
Du var et fantastisk menneske, en utrolig venn, en omsorgsfull person og en unik politiker. Du var fremtidens statsminister, fremtidens forbilde. Du skulle forandre Norge, forandre verden. Du Tore, var et forbilde, du var dine venners Statsminister. Du forandret oss, du forandret ditt lokalmiljø, og du forandret Norges ungdom!
I kveld tenner jeg nok et lys - for deg - og for hele Norge.
Dette er en tragedie som aldri vil glemmes.
Farvel for nå, min venn! Vi sees igjen en gang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
My Family - My Dream - My Life